Følg meg på Instagram da vel

Mo9ka88 , er meg der.





 

trippe på tå, bite en tå.....

Jeg har i flere dager vurdert om jeg kanskje bare skal begynne og blogge litt igjen, men jeg føler på en måte jeg ikke får det helt til. Samtidig som hode er fullt av tanker og ting jeg har lyst til og skrive om, så føler jeg kanskje det kan fort bli for personlig, negativt å rett og slett fullt av piss- for å si det på den måten.
 Det er liksom ikke noe nytt som skjer i rundt meg , ikke slike ting som er vits i og dele- Og hverdagene mine består veldig av de samme gjøre målene og samme faste tingene og ta seg til . Så jeg tenker liksom at det og blogge om standard greier er heller ikke noe gøy. Så ja, hver eneste gang jeg skal prøve og finne meg ett emne og holde meg til når det gjelder bloggen her, så kommer kun mine rare tanker opp, min dagdrømmer og rare fantasier som egentlig ikke einer seg og brette ut til hver og en man uten og få hat meldinger og masse annet av dritt slenging som nettmobbere og andre mobbere vil spytte ut fra kjeften !



 Men ja til syvende og sist ender jeg bare opp med og stoppe opp helt, igjen. så jeg tror kanskje jeg lar bloggen ligge litt lengre for å se hvor negativt hue mitt kan bli før jeg roper møkk ut på bloggen igjen !

So long ! see yah  

Ultimate favoritt låt for tiden !



hva skal jeg ?

er så usikker på om jeg i det hele tatt skal ha denne bloggen oppe lengre.
den har existert nå siden 2007 men jeg glemmer liksom av den til tider. Å nå igjen har jeg ikke skrevet på snart en måned!!


♣ Kan noen evt komme med tips til hva jeg kan skrive om ?

 

 


♣ Synes du bloggen skal være oppe lengre ?
♣ Noen ønsker om hva jeg burde gjøre for å opprettholde skrivelysten ?

Ett hode fullt av tanker..

I de siste dagene har det vært utrolig masse informasjon og innhente seg med, informasjon som man ikke visste hvordan man helt skulle håndtere..
Når man på en måte får så masse fakta og informasjon på en gang så kan det bli litt tungt å bære, man kan sitte med så utrolig mange tanker i rundt emnet man har fått og man kan sitte og stille seg selv flere hundre spørsmål, samtidig som man også vil spørre andre om emnet- bare for å få svar og klarhet i ting.
 Ting er på en måte litt mer komplisert enn det jeg er vant til og forholde meg til, men jeg har lært at man kan ikke leve uten erfaringer- så dette her blir en helt ny erfaring for meg. Jeg håper bare jeg takler det i sitt fulle og hele, at jeg på en måte kan være en person som man kan støtte seg til i tyngre dager og at jeg kan være en person man kan stole på og komme og snakke med når ting står på som verst. 



som regel når ting er for godt til og være sant, så kommer det alltid en hake ved det. Ting kan aldri være helt perfekt, det har jeg lært for lenge siden, så jeg ventet egentlig bare på å få kastet en slik bombe over meg- Men denne gangen vil jeg ikke kalle det for en dårlig ting. Det er ikke noe som virkelig ødelegger på en måte som jeg har vært vant til fra tidligere av. Mer som en god gammeldags utfordring, som man på en måte ikke har peiling på hvordan fungerer ! men som man kanskje kan lære.

Så mange tanker er vertfall ikke så gøy og ha, men samtidig så lærer man også av tankene sine, man får på en måte satt av plass til og forme seg selv og de eller den situasjonen som er i rundt. Man blir og samle seg mer og plassere ting litt mer riktig.

Er det en ting jeg har lært- så må man bare gjøre det beste ut av situasjonen.
- følelsen er vertfall den samme, og gjerne ennå sterkere !





♣ Hvordan reagerer du på masse informasjon ?
♣ Hva er den beste måten og få tanker på riktig sted ?


Vidunderlige deg !

Det er så rart når dagene mine er fulle av glede og positivitet. Det og kunne legge seg om kvelden med ett stort smil om munnen, det og faktisk få til og sove kjempe godt å til og med våkne opp igjen til ennå større smil. At dagene er fulle av glede ! 
  I snart 3 uker nå så vil jeg si livet mitt har endret seg veldig mye og det er så godt og kjenne det på hele kroppen. Når noe så spesielt skjer så kan man ikke annet enn og smile og sette pris på dagene som er og kommer.
Man har en slik uforklarlig skjelving i hele kroppen, det kribler , man er nervøs, glad, engasjert, ivrig og man lever rett og slett i en egen verden. En verden man føler man kan dele.
 Rart hvordan ting kan endre seg på kort tid, og hvor lite som faktisk skal til for at man kan føle det slik.

 



 

My days are lika WOW.. bubble bubble

Hode er virkelig ikke på riktig plass for tiden ! I det siste så har jeg vært fjern, hatt stor mangel på å klare og engasjere meg eller følge med på noe . Ting jeg skal huske blir glemt og ting jeg gjør blir glemt av. Dette merket jeg utrolig godt i dag når jeg måtte på NAV for å levere noen søknader igjen. jeg greide ikke en gang og fokusere på hvordan jeg skulle fylle ut søknadene, eller hvordan jeg skulle formulere dem- jeg glemte til og med av fødselsdatoen min- Glemte ikke bare og skrive den ned liksom, jeg glemte helt NÅR det er ! Snakk om og ikke ha hodet på riktig plass. Som regel pleier jeg og bli helt utmattet etter jeg har vært i slike ærend, men denne gangen klarer jeg ikke en gang og tenke på å bli utmattet- selv om kroppen kjennes ut for å være det. Meg selv lever i en svær bobble for tiden, som jeg virkelig ikke ønsker at skal sprekke.
  For første gang på utrolig lenge klarer jeg og være positiv, jeg syns det går greit og stå opp om morgenen , er litt mer opplagt enn vanlig, og jeg sover endelig litt godt om natta ( Noe jeg ikke har gjort på sikkert 6-7 år) , dagene raser forbi- og jeg smiler, har det ganske greit, ganske fint. Så å si hele verden er stengt av og det er kun meg å litt mer som er nok og engasjere seg for.

Jeg skal ikke gå så sykt inn på hvorfor min bobble er slik for tiden, eller hvorfor ting er slik dem er. Jeg skjønner veldig lite av ting selv for tiden. Eneste jeg vet- FY SÅ FANTASTISK !  

 



 Noen der ute som tror på soulmates ?
    DET gjør i vertfall jeg !





♣Hva mener du om kjærlighet ?
♣Hva tenker du om avstand ? finnes det noen grenser ?
 

Når man føler man ikke er verdt noe lengre...

Når man føler man har nådd bunnen, men på en måte ikke vil innrømme det for seg selv. Man sitter likegreit og rakker ned på alt og alle. Man kan sitte der og føle seg ensom uten og vite hvorfor, en kan føle seg ensom pga sin egen følelse som kanskje ikke stemmer overens med hvordan andre mener det er.
 For tiden har jeg følt meg mer og mer alene, jeg vet ikke om det er min egen feil eller om det bare ligger i andres natur at det er slik det skal være.
Jeg selv føler at verden er i mot meg, at alt jeg noen sinne har gjort og ikke gjort er noe folk har i mot meg. Jeg føler at det jeg gjorde for flere år siden sverter meg den dag i dag. Det jeg gjorde som barn henger igjen hos meg og folk hater meg for det. Til tross for hvor mange ganger jeg prøver og motbevise og gjør opp for meg så virker det ikke som dette her er nok.
 Pga den jeg er , mitt navn og mitt rykte så får jeg meg ikke jobb, og det virker nesten som skolesystemet også mener det samme siden jeg heller ikke får plass der. Jeg føler det at det ikke er noen plass for meg i verden- ingen steder. Jeg har aldri på en måte følt meg ordentlig velkommen noen steder. Det er alltid noen blikk, noen ord eller fjerne tanker som gjør meg utilpass hvor enn jeg går i verden.
 Av og til kan jeg også tenke at jeg er utilpass, til og meg hjemme hos meg selv hvor det bare er meg og guttungen min. Siden alt er så negativt i rundt meg så er det bare slik. Jeg kan ikke skjønne hvorfor ting er som dem er.

Er jeg virkelig en så forferdelig person ?
Er jeg for stygg til at du tørr og omgås meg?



 Jeg har lyst til og ha ordentlige venner, gode venner. En god venne gjeng. Jeg ønsker ikke krangling, uvennskap , kritikk, baksnakking og alt annet dritt som er over alt.
Jeg skulle også ønske jeg hadde en ordentlig familie, en familie som ikke er ute etter og sverte meg eller snakke dritt om meg.

Jeg ønsker meg ett nettverk ! men jeg får ikke til dette selv...  


jeg syter og klager, er nagativ og veldig careless, Men det er bare blitt slik, og jeg klarer ikke endre denne holdningen når jeg føler ting er som dem er.
Jeg sliter nok personlig om jeg så ikke må slite med alt annet også. Jeg har så å si ingen jeg kan helt stole på, eller som jeg alltid kan støtte meg til uansett hva og når. Ingen som besøker meg bare fordi dem har lyst og komme innom og si hei. Jeg tørr ikke lengre bevege meg uten for døra uten og ha et mål med det. Jeg må altså legge meg en plan for hva jeg skal ta meg til før jeg i det hele tatt putter på meg skoene og beveger meg ut.

bare det og gå ut og kaste søppel og hente posten er en evig kamp for meg og få til. bare det og gå ned i vaskekjelleren er en utrolig hard ting og utføre.
Jeg føler meg ikke trygg noen steder lengre.......


 Kan ikke jeg bare få føle meg verdsatt- dette tar knekken på meg ..........

Svar på spørsmålsrunden !!?!!

Jeg fikk ikke noen spesiell respons på denne runden med spørsmål, så det ble til at jeg ikke orket og svare på dem i helga slik jeg egentlig skulle gjøre. Men her kommer da svar på spørmålene jeg fikk.


SPØRSMÅL MED SVAR:




1. Hva er favoritt maten din ? 

SVAR:  Jeg har for tiden ikke noen spesiell mat favoritt, da jeg er utrolig matlei. Men om jeg virkelig skulle måtte svare på den så må det vel være generelt alt innenfor Kinesisk mat.


2. Hva er favoritt boken din ?

SVAR: Jeg er som regel den som leser bøker i serier og ikke som en enkelt bok. Bokserien jeg bare elsker må være Sagaen om Isfolket. Men når det gjelder enkelt bøker så må kanskje Idas dans , være en bok som setter sine spor.


3. Hva synes du om min blogg ?

SVAR: Dette var ikke en spørsmålsrunde om hva jeg synes om dine ting. Beklager.


4. Hvordan går det ?

SVAR: Her er ting ganske opp og ned i grunn, hverken bra eller dårlig.


5. Kan du blogge oftere ? 

SVAR: Jeg blogger så ofte jeg kan nå. Føler det ikke er noen grunn for å blogge ennå mer en dette , da responsen ikke er all verdens.


6. Hva er yndlingsfargen din ? 

SVAR: Den er veldig vanskelig og svare på faktisk, da jeg ikke er slik super fan av farger. men her i min leilighet feks så går det i mørke møbler med lilla og sølv detaljer. Og det liker jeg veldig godt. Men når det gjelder utseende og klær så går det som regel i svart , hvit og grått.


7. Hva synes du om jakt på ulv ? 

SVAR:  Jeg personlig synes ikke noe om jakt generelt.


8. Hva synes du om Oslo ? 

SVAR: Jeg bare elsker Oslo, det er en by jeg alltid har drømt om og flytte til igjen. En by som jeg virkelig stor trives og være i.


9. Kaffe eller te ?

SVAR: Jeg drikker i grunn ikke noen av delene, men i godt selskap så tar jeg heller kaffe enn te, men er jeg syk tar jeg heller te enn kaffe !


10.  Hva er det fineste med og blogge ?

SVAR: Det fineste med og blogge må vel kanskje være den positive responsen man kan få, og samtidig det og få utluftet tanker man har behov for å få skrevet ned. 


11. Hva er dine favoritt filmer ? 

SVAR: Oj, jeg har så utrolig masse forskjellig filmer som jeg liker. Men når det kommer til stykket må vel cutthroat island være en stor favoritt, men om det skal komme til serier er det 3 stk som er de beste ; Huset på prærien, Lost og Prison Break .


12. Det beste med og være mamma ?

SVAR: Det beste med og være mamma må være gleden man får av og skape ett liv og se hvordan det livet utvikler seg og bygger seg opp igjennom årenes gang.
 

Spørsmålsrunde ??

Tenkte og slå til med en spørsmålsrunde hvor jeg må minst ha 20 spørsmål før jeg orker og lage ett svarinnlegg.
Så kom igjen spør meg om det du vil , alt mellom himmel og jord. så skal jeg svare så godt jeg kan.
 
Tenkte og lage svarinnlegg iløpet av helga.


 

Underlig hvordan ting skal føles.

Hode mitt fungerer ikke for tiden, jeg har så utrolig masse tanker om alt mulig rart som jeg ikke får til og stemme overrens. Jeg har tanker om den minste lille tingen for tiden, alt mellom himmel og jord- Alt som ørene eller øynene mine kan få med seg i løpet av en dag skal hjernen min bearbeide. Og det er ikke en enkel sak når man bagatelliserer eller over tenker på alt mulig rart.
  Penger, regninger, vekt , trening, kosthold, årstid, venner, guttungen, barnehage, nav, lege, psykologtimer, avlastning, sykkel, husarbeid, musikk, pc, spill, sove, og bare det og generelt puste. Alt virker så komplisert, så tungt. Så evig vanskelig og gjøre.

Nå har det akkurat hvert lang helg og i morgen skal guttungen på barnehagen igjen, å jeg kjenner jeg gruer meg. Gruer meg til og se masse folk siden jeg ikke har gjort det siden Lørdagen nå. Gruer meg til og måtte putte på ett falskt smil og late som jeg er positiv og glad hver dag. Ingen enkel sak men heller ikke vanskelig. 
  I morgen skal jeg på min første lege time, min første time til en videre vurdering som skal bli til en profesjonell psykolog. Jeg både gruer og gleder meg i samme slengen, men jeg håper alt i alt at det kommer til en bra løsning for meg og mine evige tanker som aldri slutter og vokse, vokse seg til og bli så store at jeg nesten begynner og slite med og ha tankene på plass.


 Lurer meg på om det er flere der ute som tenker slik som jeg pleier og gjøre, jeg selv har i vertfall skjønt det slik at det er virkelig ikke normalt og tenke slik jeg gjør, bruker hode på en helt annen måte enn hva som i teorien er normalt. En liten bagatell som f.eks : At folk som er alene må være veldig ensomme. Jeg kan da begynne og tenke, hvordan bruker dem dagen, hva får dem underholdt, hva spiser dem , lager dem seg i det hele tatt mat, har dem noen gang besøk, familie eller venner, hvordan feirer dem jul eller 17 mai og andre feiringer ? Jeg kan tenke meg syk, tenke meg svak, tenke meg trist. Jeg kan begynne og gråte ved tanken på at andre er ensomme, at kanskje andre sitter og gråter. At andre er alene og forlatt, også ender det alltid opp med at jeg tilslutt skjønner at jeg er jo faktisk jævlig alene selv.

 Det er virkelig ikke bra og tenke slik jeg gjør, jeg tenker meg som oftest syk på mange måter. Jeg blir helt usedvanlig sliten av og tenke slik jeg gjør. Når man blir sittende der og føle sorgen og det triste andre bærer blir man ikke helt i slaget selv.
    Dette er bare i en meget kort versjon hvordan jeg kan sitte og tenke, men dette som nå står her er langt i fra hvordan det virkelig er og hvordan det virkelig føles.
For tiden er det veldig mye og tenke på som gjør at ting er extra vanskelig for meg, jeg kjenner hele kroppen vrir seg i en slags lang evig smertefull knekk som er på vei til og gå helt av. En knekk som utgjør at man sliter med pusten, man er rastløs, kaster seg i rundt og gjør 1000 ting samtidig og ender til slutt opp med masse uferdige greier og en tanke som gjør at jeg ikke en gang husker hvorfor jeg i det hele tatt begynte på det.

Nei nok en gang får jeg innlegget på bloggen min til og bli max rotete og jeg husker ikke en gang hva hensikten med og skrive var, kjenner jeg ikke skjønner noe av det jeg har skrevet selv nå. Men håper noen der ute kanskje skjønner noe her likevel.

Time will show ! 

Regninger kan brenne i H*****E !!!

ARG!!! regninger regninger og ennå mer regninger, det blir jo aldri tomt ! 
Det er i grunn ikke så veldig rart det ikke blir det heller når man ikke har muligheten til og få alle sammen vekk når man måtte ønske det.


Det er så utrolig hardt når man ikke har muligheten til og gjøre som man vil med pengene, alt går så å si til regninger og ennå kan man se at bunken er like høy som den var før man begynte og betale. Jeg har null økonomi , eller jeg ligger knappe over 6000 i mnd i nav penger. Å ut i fra mine faste avgifter er det nærmere 7 svære lapper som mangler for å få vekk alle de månedlige regningene, Men jeg har ikke sjanse for alt i verden til og få noe til og gå opp i opp .




Jeg skulle ønske jeg vant i lotto og ble millionær- men jeg har ikke råd til og tippe lotto en gang.

Er det ikke en riking der ute som kan utelate noen ussle lapper til meg ! haha



Nei regninger er det verste jeg veit av !

♣ Noen flere som har en økonomi som ikke ligner grisen ?

 

En helg utenom det vanlige....

Det er så forferdelig lenge siden jeg kunne si at jeg har hatt det bra, eller at en dag har vært fin eller at jeg i det hele tatt greier og være positiv, kanskje smile litt og le.
Men denne helga her har faktisk greid og bli mye bedre enn planlagt. Om Fredagen hadde jeg egentlig ikke lagt noen planer for dagen annet enn husarbeid, men det ble det da altså ikke noen ting av når jeg faktisk burde ha begynt med det. I stedet ble jeg med til ei venninne og gjorde minst mulig før vi ble med ut med båt. Å det var jo utrolig fin start på helga for min del siden jeg elsker båt og ikke har fått muligheten til og være i noe slikt på over 1 år. Så det der var jo bare helt himmelsk. Så ble det plutselig til at jeg endte opp og skrive en del text meldinger og telefoner, og etter litt om og men ble det til at jeg og guttungen skulle få overnattingsbesøk i helga . Overnatting av en ex av meg som jeg også hadde med meg på fødestua for 5 år siden. Nå var det også ett helt år siden sist jeg så ham så dette skulle jo bli koselig tenkte jeg.



Fredagen ble da utartet til at jeg plutselig fikk det usedvanlig travelt, det og gå fra og tro jeg skal ha en avslappende alene helg med guttungen til og skulle få overnatting. Eneste som var da er at jeg måtte jo hive meg i rundt for å gjøre unna husarbeidet. Men jeg rakk det slik akkurat før han kom inn døra.
 Uttover kvelden ble det taco kos og noen kose pils senere på kvelden- og koselig var jo det. (selv om jeg tror jeg prata høl i hue på ham) 
Jeg er jo ikke den som pleier og ha besøk, så jeg blir jo så utrolig "oppmerksomhetssjuk" og usedvanlig pratsom !
Lørdagen sto vi opp i normal tid spiste en grei frokost før vi skulle møte søstra mi, kjærsten hennes og mitt kjære tantegull på tivoli. Å der fikk vi rast fra oss ganske bra Utrolig morro og se hvor søte ungene var og hvor ivrige dem var til og prøve alt som var der.

Ut på kvelden ble det til at vi skulle møtes på den barneskolen hvor jeg gikk da jeg var lita, der ble det masse lek, ballspill , klatring, husking, smashball slåing osv. Dette her var hvertfall kjempe stas både for store og små- og jeg selv koste meg så utrolig mye . FIkk også en slik derre vanvittig til latterannfall oppi ett lekestativ der å jeg lo så fælt at tårende rant !




Men ja, denne helga her kan jeg for en gangs skyld si var bra, ikke bare fordi jeg hadde besøk men mye fordi det ble en helg med masse forskjellig. Noen og snakke med, noen og være med, noen og oppleve ting sammen med. Det og endelig ha noen i rundt meg i stedetfor å bare sitte alene hele tiden og være deprimert og lei. Det og føle man er mindre verdt og at man ikke er tilstrekkelig bra nok for noen snudde seg brått nå i helga.
  Men i ettermiddag dro jo besøket igjen- å jeg var rett på den at jeg trivest best alene og at jeg synest det var godt og bli alene igjen !
Å der kom savnet, ensomheten, tungheta, tårene i øynene, tankene, minnene, følelsen på å være mutters alene. Tanken om at man ikke duger og ikke er bra nok.
Jeg merker fort igjen at jeg er følelsesmessig i ubalanse- noe jeg virkelig ikke liker og være. 
Slik plutselig nå i kveld for ikke lenge siden fikk jeg en text melding på telefonen hvor det sto at min ex er glad i meg, glad i meg og min sønn. Jeg kjente jo med en gang at å FY så godt å høre. Jeg kan ærligtalt ikke huske sist jeg fikk noe slikt sagt til meg. Kroppen min stivnet helt til og ble varm av tanken. Men samtidig blir jeg rar i hue da jeg på en måte ikke vet hvordan ting skal gå eller hvor ting skal ende eller i det hele tatt fortsette... 

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

mange har allerede spurt meg om hvorfor jeg ikke bare blir sammen med min ex igjen. Vel hadde det bare vært så enkelt. Jeg kan ikke bli sammen med noen for tiden uansett om jeg hadde ønska det eller ikke. Jeg fungerer bare ikke sammen med noen over lengre tid lengre. Jeg hadde greid og ødelagt ett evt forhold før det hadde begynt og det er ikke noe jeg orker da jeg garantert hadde blitt sjukt deprimert av hele greia. men time will show. om hva som skjer hvor når osv.


For første gang merker jeg at ordene ikke kommer til meg, for første gang på lenge føler jeg at alt jeg nå har skrevet er ett eneste rot som ingen andre skjønner noe av. Det er ingen sammenheng i det jeg har skrevet. Man merker da fort at hode mitt ikke er helt på plass akkurat nå i kveld. Følelser ute av spill, tanker som er større enn tanker burde være. Hode spinner i rundt fordi man er helt tom men samtidig helt full.
 En ting er nå sikkert, en armkrok, en klem og ett smil- å du dæven det er lite som egentlig skal til for at man skal føle seg LITT bedre enn man i teorien gjorde rett før.


 

Jeg sier bare .... blææææh !!

Når man ligger her i sengen for å prøve å sove men absolutt ikke har sjans til og få det til. Istedet ligger man og tenker på livet, hvorfor jeg måtte bli født, hvorfor alt er så vanskelig, hvorfor dagen i dag var så død teit mens hvordan blir dagen i morgen. Dette er normale ting som alltid streifer tankene mine så fort lyset er av. Det er nesten synd jeg ikke klarer og sove med lyset på, kan hende nettene hadde vært kortere da. Å heller sovet istedetfor å være våken til man ser lysglimt gjennom rullegardina. Alt er så ..... blæ jeg klarer ikke sette ord på hva jeg tenker, klarer ikke beherske ordene frem når dagen er ferdig. Kroppen vil jo i teorien slukkes for natten men hodet sier virkelig noe annet.

Blir sliten av og tenke så mye hele tiden. Spesiellt når det er slike ting som i teorien er uviktige for andre men livs viktig for meg og tenke på. Til tross for at det er så slitsomt så kan jeg ikke noe for det....

Lei av og tenke samt fundere på alt, men likevel ingenting.

mhm.

Når man plutselig føler seg helt tom, når tankene tar overhånd og gir svakheten en svær gnist som lyser opp igjen.
De siste to ukene har dagene vært veldig greie, med masse energi og masse aktiviteter. Men nå føler jeg plutselig at den gnisten er vekk igjen, jeg føler meg akutt alene, ensom forlatt og helt på bånn. Tung og trist, tenkende og rar i hue. Tanker om alt i denne vide verden som jeg ikke eier kontroll på.

hvorfor kunne det ikke bare fortsette og være ok slik det nå har vært. 


 the endless road....... 
 

Man er så dritt lei at man bare vil gråte....

En uke eller 4 dager i normal hverdag og jeg er utslitt, utslitt bare av tanken på å kanskje måtte ut døren igjen i morgen. Jeg kjenner kroppen kveles av tanken på dagens siste gjøre ål , eller hva morgen dagen vil bringe. Kjenner kroppen vrir seg i smerte når jeg vet hva neste uke innebærer.
Masse møter, Hjemmebesøk av BV, ringe lege og få time der så jeg kan videre til en utredning og slike ting. Jeg kjenner jeg gruer meg, gruer meg til og med til helga her, siden jeg har en "100 siders" nav søknad jeg må få fikset til mandagen. ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ jeg kjenner jeg blir så maktesløs , så ute av energi til og fullføre.
 

I dag også var jeg på ett møte på NAV, første gang på utrolig lenge, men å fy så slitsomt. Jeg kjente det at tårene bare ville presse seg ut, Jeg føler jeg ikke blir forstått, jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor. Når jeg kommer og sier og forklarer hvordan jeg føler meg eller hvordan jeg tenker for tiden, så blir jeg bare ledd av. Jeg får bare høre jeg er teit, å at jeg tenker dumt at jeg er umoden og rar. At jeg burde skjerpe meg eller at jeg burde ta meg sammen. men jeg kan ikke bare ta meg sammen bare fordi NAV sier det. Det er jo slik jeg er, men nå vet jeg snart ikke hvem jeg er lengre. jeg kjenner ikke meg igjen, jeg er blitt så rar !




ARG !!   jaja jeg får vel bare komme igang med gjøremålene mine !



Ha en god dag alle sammen ♥
 

hvordan få spiseforstyrrelser....

SLIK FÅR DU SPISEFORSTYRRELSE
1.) Se deg selv i speilet og si du er TYKK.
2.) IKKE tro på hva andre sier om deg.
3.) Se på bilder av SYLTYNNE jenter daglig og bli som dem.
4.) Ikke tenk på mat eller spis i det hele tatt.
Mat gjør deg FEIT! ALL mat gjør deg feit.
5.) Drikk så mye vann du kan. Om du føler at du holder på å eksplodere, drikk mer.
6.) Gå i klesbutikken, prøv klær som er to størrelser FOR SMÅ for å motivere deg til ikke å spise slik at du kan pass inn i dem.
7.) IKKE GRÅT! Det viser bare at du ikke har selvkontroll.

I tillegg må jeg tilføye at det hjelper å ha en kjæreste som hele tiden forteller deg hvor feit du er.






Teksten er stjælt i fra en annen blogg og er ment IRONISK !!!




 
Jeg er på det nivået at jeg ønsker og gjøre alt for å komme meg vekk fra denne feite tilværelsen jeg er i for tiden, jeg føler meg så stor at kroppen sliter med og bære meg. Jeg kjenner det på hele kroppen, føttene er hovne etter dagens bevegelser. Jeg er stygg, feit og ekkel !  Men jeg eier null energi eller motivasjon til og komme meg ned igjen i vekt. Ingen klær passer til meg lengre og jeg har heller ikke råd til og kjøpe meg nye, jakkene går ikke igjen, genserne gjør at 5 cm av magen strutter ut, lårene og ræva er så feit at jeg kun får på meg joggebukser i XXL og ennå er det for smått...
Om jeg bruker høye sokker så ser man at sokkene kveler leggene mine. Jeg er så feit at sofaen har krympa, jeg er så feit at jeg føler alt er smått i rundt meg. Jeg er så feit og ennå dytter jeg innpå med di helvetes kaloriene kun fordi jeg ikke har bedre og ta meg til. Jeg tenker i hue at hvorfor prøver jeg ikke og trene litt hjemme istedet for å bo i den jævla sofaen og trykke kjeften full av dritt. Hode mitt tenker også at nei herregud, jeg kan ikke trene hjemme. det er jo drit flaut og noen kan jo se meg !! så da stopper det opp der også..

HELVETE JEG ER LEI AV OG VÆRE FEIT !!

 

 

♣Noen tips til meg for å få gått ned minst 30 kg ?
♣ hjelp !!



Har også bestilt meg noen fett forbrennende piller på nett. Håper det hjelper !!!
 

En ny dag truer....... !

Når man er over med helga og en ny mandag skal starte, man kjenner man ligger i senga i en urørlig bobble som man ikke kan sprekke. Man ligger der og venter på at vekkerklokka skal begynne og ringe som helvete kan begynne. Man kjenner på seg at denne dagen ikke er en bra dag! 
Man vet at dagen i dag skjer det noe, man vet at i dag er det første skole dag, første skoledag for mange. MANGE folk, mange mennesker, samlet på ett og samme sted ! Jeg kjenner frykten sprer seg, jeg vet jeg må sykle forbi der for å dra i barnehagen med guttungen. Jeg vurderer om jeg skal sykle en annen vei for å komme til skolen så jeg slipper og se alt som foregår rundt. Jeg vet med meg selv at jeg ikke burde sykle forbi skoleområdet der i dag- og kanskje ikke noen andre dager heller . Men nettopp i dag er det verst, i dag er det mange der, og alle står utenfor å venter.
 Vi begynner og dra hjemmefra på syklene våre, i full fart sykler guttungen som gleder seg fryktløst for barnehagen. Vi kommer til krysset hvor vi må over , å der ser jeg, der ser jeg alt sammen. Hver eneste bil, sykkel, voksne og barn.
Jeg vil ikke forbi der, jeg kjenner at hele kroppen vrir seg i en kvalmende ubehag, en skjelvende redselsfull ubehag!
  DER !!!!    Det første jeg så klart må treffe på er mine bitre fiender her på Sunndalsøra, Ikke at jeg vet hvorfor dem er det- men det er slik dem mener det vertfall, først møter jeg på en av dem og får slengt ufyselige blikk mot meg. Som om personen ønsker meg død, jeg kunne vertfall vært der for alt dem bryr seg. Jeg har heldigvis på meg solbriller (selv om det er overskyet) som jeg kan gjemme meg i. Jeg merker blikket skremmer meg langt inn til beina. ENDELIG forbi !!!    Men nei, jeg sykler 10 meter til og der, der står den andre personen. Kommer yppende og "tøff" i mot meg. Du ser blikket på personen blir anstrengt og sint, du kjenner blikket møtes, du kjenner hatet som sprer seg som et olmsk hat, et hat som smerter alt som nærmer seg. Et hat som er så sterkt at man kjenner man vil gråte, knekke sammen og bare legge seg ned og dø.
   

Jeg tror ikke jeg brukte mer enn 15 sekunder på å sykle hjem . (som ellers tar rundt 2 minutter om jeg sykler kjempe fort)

Jeg er heldigvis trygg hjemme- tror jeg !
 jeg er i det minste alene her ...
 

Kyllingfilet med ketchup.

Kyllingfilet med Ketchup.



 

Ingredienser :

  • 4-5 kyllingfileter
  • 1 kopp ketchup
  • 2-3 ts karri (kan sløyfes)
  • 2 ts salt
  • 1 ts pepper
  • 2,5 dl fløte

Fremgangsmåte:


Legg Kyllingfiletene i en ildfast form (ikke frosen)
Bland ketchup, karri, salt, pepper og fløte
og hell blandingen over kyllingfiletene.

Sett midt i ovnen på 200 grader i 50-60 minutter !

Serveres med ris, salat eller grønnsaker.
Passer også godt med hvitløksbaguetter til

Når man savner noen man ikke burde savne..!

For tiden så sitter jeg vanvittig masse alene, mer eller mindre hele tiden. Eller jeg har guttungen min som sitter her hos meg, men det er ikke på den måten jeg mener. Jeg savner så klart noen og se film eller tv sammen med, noen og ha en samtale sammen med som ikke dreier seg om barnevennlige ting. Jeg savner noen som jeg kan lage middag til eller bare spise en hyggeligere måltid sammen med. Evt det og bare sitte og se noe crap på skjermen spise snop og holde rundt hverandre- Trenger ikke nødvendigvis være en kjæreste men en god venn er mer enn nok.
  Er første gang jeg er singel så lenge som denne gangen. I teorien har jeg vært singel siden i Desember i fjor, men jeg regner ikke med det forholdet lengre siden det var bassert på løgn utroskap og bare dritt. Så slik sett har jeg vært singel i 2,5 år ca. Å det gjør at jeg ofte tenker tilbake på exer/tidligere forhold . Selv om forholdene var så dårlige at jeg både ble fysisk og psykisk ødelagt i dem , så savner jeg dem. Selv om gamle forhold var vonde  så var det jo noen ganger jeg hadde det fint. Å når jeg sitter alene så blir jeg liksom og savne de stundene vi hadde det bra sammen. Hørest sikkert helt rart ut.

Jeg merker jeg ser sjalu på vennene mine som har kjærester, eller har gode venner som besøker dem. Jeg kjenner jeg er sjalu når jeg hører om hvor flott alle andre har det, hva dem driver med eller hva dem skal. Jeg kjenner det at jeg blir sint og frustrert fordi alle andre skal ha det så jævli bra uten at jeg får lov til og ha det !
Man skulle tro det var en regel i universet som sa det at "HEI hu der Monika HU får absolutt ikke lov til og ha det bra, dette må vi ødelegge"  Slik føles det og være meg.
 Men så er det ikke rart noen ikke vil være sammen med meg eller henge sammen med meg heller da. Jeg er ikke noe positiv av meg, ikke en gledes person, jeg er sint sliten og stressa. Jeg syter kanskje noe extremt. Ikke vet jeg, jeg føler meg så alene.....

Livet er urettferdig- jeg vil ha kjærlighet, omtanke , følelser og masse kliss klass !!!!

 

♣ Har du det slik ?
♣ Hvordan kan man slutte og tenke slik ?

 

Say what ?

Beklager for utrolig dårlig blogging , men jeg har faktisk null peiling på hva jeg skal skrive om !

♣Noen som har en ide om hva jeg kan skrive om ?  
 

Normale dager igjen....

For første gang på nærmere 6 uker så sitter jeg alene uten ungen... hverdagen har endelig begynt igjen og gutten er kommet seg i barnehagen. Jeg ble og dra på nav, og nå sitter jeg bare og venter på ei venninde- på det lokale kjøpesenteret !



Ha en fin dag bloggere !

Pastasalat/ m, marinert kalkunfilet.

Innhold :

  • *2 stk kalkunfilet som er marinert i rosmarin, paprika og raspet hvitløk , med oliven olje extravirgin etter behov samt en liten t-skje soyaolje.(lot det ligge i marinden i ca 30 min før jeg stekte det )
  • *Pasta etter det du ønsker av mengde og type.
  • *Apetina Fetaost. (tas på til slutt når det er på tallerken/skål)
  • *kinakål.
  • *purre
  • *rød paprika
  • *Agurk
  • *Tomat.
  • *Boks mais.

Ett ordentlig sjalutroll.... !

 Når man er så masse alene som jeg er, og man bare sitter hjemme og ikke har muligheten til og delta i alt man vil være med på , eller reise dit jeg vil, dra på konserter eller ta meg en fest eller bare det og gå meg en kveldstur når jeg vil.
Jeg merker på meg selv hvor sint og irritert jeg blir- eller ordrett sjalu på hvordan andre mennesker har det når det  gjelder friheten.

Spesielt når det er slike lengre ferier som sommerferien, merker jeg veldig hvor sjalu jeg kan bli på andre mennesker. Det og lese over alt hvor folk skal reise, campingturer, sydenturer, harryhandel, fornøyelsesparker, bilferier, lekeland osv osv.. Sommerferiene mine er absolutt ikke noe og skryte av, jeg sitter som regel hjemme.
Heldigvis i år så har jeg ny bolig med stor hage- det er jo heldigvis en stor forandring fra min forige bolig som ikke hadde hage. Så jeg har i det minste muligheten til og sitte der og glo i verstefall.
Men det og kunne oppleve noe nytt mangler jeg.

Er forresten mye derfor jeg er singel også, fordi om da den typen har fri og jeg ikke har barnefri men han vil på fest f.eks. så blir jeg drit lei meg. og sur mot ham. Jeg tåler ikke og bli bortprioritert, synest det er fælt og ikke en gang få en invitasjon- bedre på en måte og i det minste KUNNE si nei ..
  


Jeg er så lei av og føle meg så innesperra og alene, bare det og evt kunne fått en text melding eller facebook beskjed- en invitasjon for og bli med på noe der og da- og jeg kunne hatt barnepass med en gang. SÅ klart er mye jeg kan ta meg guttungen på også- men er jo ikke akkurat alt som egner seg eller er ikke alltid evt venner vil ha med barn.  Bare det og kunne dra på kino en kveld, ta seg en joggetur på kvelden, treningssenteret, sykkeltur, ta sol, ut og spise en bedre middag. bare det og få en pust i bakken igjen- ikke bare sitte hjemme og prate barnespråk og engasjere meg i hva min 5 år gammle gutt gjør døynet rundt.

Hvor er voksenlivet mitt ?
I regningsbunken på kjøkkenet , det tomme visa kortet eller mellom arbeidssøknadene som aldri blir noe av ...

 

Jeg er ikke normalt sjalu, jeg er sykelig sjalu på omverdenen...

Når man hater seg selv er det vel ikke rart resten å gjør det.....

Jeg er så lei av meg selv, så lei av utseende, håret, kroppen, ensomheten, rastløsheten, angsten, depresjonen og alt annet som henger i rundt meg som ett dvaskt håndtak man ikke får tatt i bruk på noen måte. Jeg føler meg så skitten, lat, kvisete, uenergisk, trøtt, slitsom og en evig stor plage- ikke bare for meg selv meg også til alle andre som evt. skulle nærmet seg mitt åsyn. Er vel derfor jeg er alene så å si hele tiden også da (foruten om at sønnen min MÅ være rundt meg da).  Jeg er så amper, så lite tilstedeværende, sur og grinete. Jeg har null tålmodighet for tiden og eier ikke sans for humor , prat eller noe som helst av noe slag. Jeg prøver og fylle dagene mine med noe fornuftig da jeg i teorien har en million ting jeg burde gjort eller kunne tatt meg til, men jeg gidder ikke- jeg er lat. Alt for lat. Som regel ender det alltid opp med og sitte hjemme og ikke gjøre en ting- slenger meg som regel på sofaen og ser film eller noe. Men om jeg først skal gjøre noe så tar det 5 minutter så er jeg dritt lei svett og uggen og ender bare opp med å føle meg heslig og ekkel. !  

Hva skal man gjøre? hvordan skal man få snudd tilværelsen til og bli annerledes ? 
Jeg har kun 2 ordentlig gode venner på Sunndalsøra men jeg kan ikke henge med dem hver dag, jeg vil heller ikke belaste dem for alt jeg eier og har så jeg holder som regel kjeft. Jeg er dritt lei av og føle meg så alene, så ensom, så forlatt så lite elsket og satt pris på. Heldigvis for meg har jeg en sønn som sier 100 ganger om dagen hvor mye han er glad i meg- og det varmer i det minste.

 Jeg har lenge vært på tanken med og komme meg til helsike vekk i fra Sunndalsøra igjen  , men uansett hvor dritt lei jeg blir denne plassen så føler jeg på en måte det at jeg ikke kommer meg vekk ! og om jeg så skulle greid og fått dratt meg vekk herifra igjen - hvor skulle jeg dratt ? hvor skulle jeg slått meg ned ? hvordan ville mitt nye liv blitt ? hvordan ville det blitt med guttungen?

 

ER DET VIRKELIG MULIG Å BLI SÅ FORBANNA DRITT LEI!!!!!! AV SEG SELV !!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 




Innlevelsenes mester!!!

Jeg føler meg utslitt av alt som skjer i verden, av all uroa, dødsfall, krig og andre hendelsesforeløp som ikke er lovlige.
Det og lese avisene er slitsomt. Mens likevel er jeg av den typen som kan lese VG og  Dagbladet sikkert 30 ganger om dagen. Jeg prøver og oppdatere meg mest mulig om alt egentlig, men vet med meg selv at jeg burde egentlig aldri lese nyheter- for jeg har ikke godt av det i det hele tatt.
  Overskrifter som, krig i Gaza, terrorangrep, flykræsj, omkommne, trafikk ulykker, voldtekter, drap, massemord, å det fortsetter i det uendelige. Jeg får tårer i øynene bare av overskriftene, jeg får hjerteklapp og blir urolig i hele kroppen. Jeg blir kvalm, utmattet, sint og frustrert samtidig som jeg også blir fryktelig lei meg på andres veine av at verden kan fungere på den måten som det gjør. Er det virkelig så vanskelig og følge lover og regler.

Folk mobber , kriger og sloss. Folk er rasistiske og hatefulle! Jeg kjenner jeg hater folk som er slik som det der. Jeg klarer ikke skjønne hvorfor det må være slik, kan ikke folk bare slutte.

De sakene som har berørt meg mest av alt de siste årene må være voldtekts drapssaken på Aksla i Ålesund, Terroren/ utøya i norge, tvillingtårnene og tsunamien.

Alle de sakene har gått så hardt innpå meg , hvor jeg både har hatt mareritt tanker og slikt om det. Spesiellt om terroren. Jeg har "levd" meg helt inn i hele greia. Jeg har jo lest alle bøkene som er kommet ut i etterkant samt alle avis og nyhetsoppslag om denne saken. Så jeg er bra informert kan man si. Jeg har gåTt så uendelig mye på andres veine for denne saken. Jeg har følt meg selv skutt og drept. ( hørest sikkert helt patetisk snålt ut) men ja jeg har levd meg så inn i saken, jeg har til og med vært i situasjonen der jeg har følt på meg at jeg var alene på øya den tiden dette skjedde. 

Aksla saken, vel der vet jeg av drapsmannen, en jeg har festet sammen med i tidligere anledninger.. Og dette gjør meg så forbanna.

tsunamien, vel jeg drukna.

tvillingtårnene da sto jeg på bakken og så opp en stor grå askedekt sky....

 

 

Jeg føler meg så utrolig syk i hode som kan sitte og ha slike tanker, slike følelser som ikke er sanne og som alldri har skjedd. hvorfor har jeg slike tanker ? er jeg misunnerlig ? er jeg sjuk ?

 

Hver gang noe skjer så gråter jeg, uansett hva det måtte være, uansett om jeg kjenner til folka det gjelder eller ikke.
Jeg har opplevd så masse dødsfall i rundt meg, så mange traumatiske ting som jeg absolutt ikke kommer over- og det er heller ikke noe jeg har pratet så veldig mye om til andre.
 

Jeg føler jeg er alt for sårbar men samtidig føler jeg meg så sterk- men jeg kan jo ikke være sterk når jeg reagerer slik på ting som skjer over alt i verden ?

 

♣Noen andre som har det slik ?
♣kan man få vekk slike tanker ?
 

Ultimate Sommerlåta for meg i 2014



22 Juli 2011- 22 juli 2014..... <3

 TIL UNGDOMMEN

Kringsatt av fiender,gå              Ubygde kraftverker,
inn i din tid!                       ukente stjerner-
Under en blodig storm-               skap dem,med skånet livs
vi dig til strid!                    dristige hjerner!

Kanskje spør du i angst,             Edelt er mennesket,
udekket,åpen:                        jorden er rik!
hvad skal jeg kjempe med,            Finnes her nød og sult
hvad er mitt våpen?                  skyldes det svik.
                               
Her er ditt vern mot vold,           Knus det!I livets navn
her er ditt sverd:                   skal urett falle.
troen på livet vårt,                 Solskinn og brød og ånd
menneskets verd.                     eies av alle.

For all vår fremtids skyld,          Da synker våpnene
søk det og dyrk det,                 maktesløs ned!
dø om du må-men:                     Skaper vi menneskeverd
øk det og styrk det!                 skaper vi fred.

Stilt går granatenes                 Den som med høire arm
glidende bånd.                       bærer en byrde,
Stans deres drift mot død,           dyr og umistelig,
stans dem med ånd!                   kan ikke myrde.

Krig er forakt for liv.              Dette er løftet vårt
Fred er å skape.                     fra bror til bror:
Kast dine krefter inn:               vi vil bli gode mot
døden skal tape!                     menneskenes jord.

Elsk-og berik med drøm-              Vi vil ta vare på
alt stort som var!                   skjønnheten varmen-
Gå mot det ukjente,                  som om vi bar et barn
fravrist det svar.                   varsomt på armen!

 

 



I dag er det 3 år siden, 3 år siden 77 stykker mistet livet på en brutal måte, som hele Norge er rystet over.
At dette skjedde i vårt Norge er fortsatt uforklarlig, lille Norge bli utsatt for en slik ugjerning. 

http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_i_Norge_2011  - fakta lesing.

 

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen»

 




                                                        ♥♥ Hvil i fred 22 juli 2011 ♥♥

Dag 30. Oppsummering av dine siste 30 dager.



Da greide jeg og fullføre hele 30 days challenge som jeg laga . Ble så klart brukt nesten en måned lengre da jeg ble lat og var ikke daglig inne på bloggen. 

Men hele challengen har gå kjempe greit, noen spørsmål var mer vrien enn andre mens andre gikk som smurt.
Da får vi se hva jeg finner på neste gang .

 

♣noen som har ideer om hva jeg kan finne på nå for å holde bloggen i gang ?

HJELP ! Noen drømmetydere der ute ?

Jeg er veldig usikker på om jeg burde skrive noe om dette eller om jeg i det hele tatt vil ha svar på hva det egentlig kan bety.

I dag bråvåknet jeg av noe helt forskrekkelig, jeg brøyt opp av senga i tårer og ropte etter sønnen min- Heldigvis kom han inn til meg med en gang og jeg fikk holde godt i rundt ham og si hvor glad jeg er i ham og hvor mye han betyr for meg .
   Det har seg slik at grunnen til at jeg våknet slik er pga at jeg drømte den verste drømmen/ marerittet jeg har hatt på så lenge jeg kan huske.

Det hele startet med at jeg leverte ham på skolen (han går fortsatt i barnehage og har igjen ett år til), på skolen har dem da begynt med svømming (og jeg er så teit at jeg drar aldri med meg han i svømmehallen da jeg hater vann og er livredd siden jeg har holdt på å drukne før. så han har liksom ikke vent seg til vann selv)



 Denne dagen skulle skolen dra på skogstur til ett slags tjern/ liten innsjø, noe som var obligatorisk for alle elever og være med på. Etter noen timer utpå formiddagen fikk jeg en telefon fra en av de skolelærerne som var med og fortalte det at det var i gangsatt en leteaksjon etter min sønn- i vannet !
    Plutselig satt jeg foran en svær skjerm i ett slags videoovervåkningsrom og kunne følge med på hele redningsaksjonen, etter og ha sett omigjen og omigjen på den skjermen og ingen ting hende , kjente jeg kroppen min kveltest og jeg fikk ikke puste- Noe var galt.

Etter 32 minutter etter jeg ble oppringt på telefonen ble sønnen min funnet i vannet- kald, våt og slapp. Ene læreren dro ham oppover land før hun satt seg på rompa med han i fanget før hun filleristet guttungen for å få liv i ham- plutselig slapp hun - å eneste jeg kunne gjøre var å rope NEEEEEEEEEEEEI NEEEEEEEEEEEEEI NEEEEEEEEEEEEEEEEEI !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

å der våkna jeg !!!!

 

 

I dag er jeg uslitt, ødelakt, jeg har kjempe vont i hode og jeg føler jeg går i en bobble.

 

♣Noen der ute som vet hva slikt kan bety?
♣Noen andre som har slike fæle mareritt ? 

Les mer i arkivet » Februar 2015 » Januar 2015 » Desember 2014
hits